FMNorges brukerblogger

Siden jeg begynte sent, må jeg begynne å gjøre flere lag på en gang, så derfor presentere jeg i dag noe som bør være en kjent sak for FM-tilhengere, nemlig en head-to-head-sammenligning:

Mørelagene

Slik jeg ser det kan Tippeligaen egentlig bare by på et virkelig derby - slaget om Mørekysten.

AaFK går for første gang løs på sin andre strake sesong i det fornemste selskap, mens Molde har tatt steget opp fra 1. divisjon. Hvem vil gjøre det best?

På keeperplass stiller Molde opp med det man etter hvert må kunne kalle veteranen Knut Dørum Lillebakk samt Jan Kjell Larsen, det evige talentet som aldri helt ser ut til å få ut potensialet. Larsen kan gjøre helt fantastiske rednigner, men kan også finne på å slippe inn de typer mål som hører løkkefotballen til. Lillebakk er stødig, men ikke på øverste hylle.

Aafk kan skilte med Adin "The Bear" Brown, en amerikansk uredd kjempe som ikke nøler med å kaste seg inn med dødsforakt der det er nødvendig for å få tak i ballen. Han er av den type keeper det gjør vondt å støte sammen, og har i tillegg til å være vond å komme forbi, også bevist sin nytte foran motstanderens mål. Skulle Brown få problemer med ryggen eller pådra seg karantene har AaFK Andreas Lie klar til å steppe inn, ett av landets største keeper-talenter som har bevist at han duger på dette nivået.

AaFK - Molde 1-0

I de blåkleddes forsvar kan man finne Marcus Andreasson, svensk midtstopper som er vanskelig å slå, både langs bakken og i lufta, man finner Knut Olav Rindarøy, talentet som på sitt beste er i landslagsklasse (nå sier det kanskje like om kvaliteten på norske sidebacker, men det lar vi ligge), man finner Vegard Forren, av mange omtalt som "den nye Erik Hoftun" som imponerte på et meget imponerende KIL/Hemne-lag i fjor, man finner nyankommne Christan Steen og man finner Øyvind Gjerde, som begge har nivået inne.

De oransjekleddes forsvarsarsenal utgjøres av Haraldur Freyr Gudmundsson, islandsk landslagspiller som kan være som en levende vegg, Benjamin Kibebe, svensk-etioperen som kan løpe opp de fleste, Gustave Bahoken, fransk-kameruner med gode offensive bidrag og estiske Enar Jääger som har vist seg som en solid back. I tillegg kan robuste Amund Skiri flyttes ned ved behov.

AaFK - Molde 2-1

Midtbanen er nok Moldes sterkeste lagdel, med kaptein, bysbarn og oppisker Daniel Berg Hestad og Magne Hoseth, som enten spiller fantastisk bra eller fantastisk dårlig, som de mest sentrale sikkelsene. Legg til en Thomas Mork, en Mattias Moström og en nyankommen Thomas Holm, så er man godt forspent med grovarbeider. I tillegg har man spennende spillere som Tommy Eide Møster, nye Brian Waltrip og Valter Tomaz Jr. i tillegg til Tero Koskela og Aksel Berget Skjølsvik til å komplettere en god og bred lagdel.

I AaFK har man stor tro på nye Johan Arneng, og det med god grunn. Svensken var en dominerende sikkelse i Allsvenskan, spilte seg inn på landslaget og kan tilføre laget fra Color Line Stadion en ny dimensjon sentralt på banen sammen med Karl Oskar "Kaos" Fjørtoft, som nok også i år vil fungere som ballsentral og lagdelsens sjef. Øyvind Gram, Erlend Holm, stortalentet Peter Orry Larsen, Trond Fredriksen og "Kaos-kopien" Dennis Selimovic utgjør retsen av lagets midtbane.

AaFK - Molde 2- 2

Angrepet til Molde er stort sett bestående av afrikanere med senegaleserne Mame Biram Diouf og Pape Pate Diouf som de to mest sentrale. En tredje afrikaner er Selemani Ndikumana fra Burundi som støtteapparatet har stor tro på skal bli en god Tippeligaspiss "Om et halvt til ett år". Selv om man også har det norske talentet Rune Ertsås, en kjapp spiller som ofte funger som "innbytterjoker" ser angrepet noe tynt ut, og med mindre en av senegalserne skulle overraske positivt inneholder det ingen klar toppscorer på Aker Stadion. Med mindre lagets pågående spissjakt skulle gi gode resultater.

"Tangotrøyene" fra Aalesund vil nok også i år legge mye av ansvaret på tårnhøye Tor Hogne Aarøy. Bysbarnet på 204 centimeter og nesten 100 kilo gir de fleste forsvarsrekker noe å bryne seg på, og får han først hode på ballen, har den en tendens til å finne veien inn i mål. Lynraske Lasse Olsen og Jonathan Parr skal forsøke å både fore Aarøy med innlegg og utnytte rommene han etterlater seg.
Tidligere italiaproff Alexander Mathisen er hentet inn til klubben foran årets sesong, og man har stor tro på at man skal klare å få ut hans soleklare store talent. Lykkes de, kan de fort ha skutt gullfugelen. Innleide Jeffrey Auybun var viktig i AaFKs kamp for å overleve i fjor, og de mener nå de har funnet samme type spiller i amerikanske Pat Noonan. Klubbens heltidsansatte speider, svenske Dennis Schiller, mener den største forskjellen mellom dem er at Noonan løper litt mer. Selv om Aarøy veit hvor målet står, kommer nok AaFK til å savne Dede Andersons målteft, brassen hvis saga omsider fikk sin ende ved at klubben ga han sparken da han heller ikke i år dukket opp fra juleferie. Spørsmålet er om hans tiltenkte arvtager, Diego Silva er i stand til å fylle hans sko. Han visste få tegn til det i fjor.

AaFK - Molde 3-2

Begge lag trenes av en svenske, Molde av Kjell Jonevret, en disiplinær taktikker, AaFK av deres nye trener Sören Åkeby, en sukessrik lagbygger som kan vise seg å være akkurat den typen trener laget trenger for å matche byens entusiastiske innbygger. I tillegg har altså AaFK heltidspeideren Schiller, som fort kan trekke en kanin eller to opp av hatten ved behov.

AaFK - Molde 4-2.

Jeg tror altså at AaFK blir storebror på Møre i år, både i kampene lagene i mellom, og på tabellen totalt.

11: Aalesund
12. Molde